Bok anmeldelse

1222- Anne holt

Anne Holt ble født 16. November 1958 i Larvik. Hun er en norsk forfatter og advokat. Hun vokste opp i Lillestrøm og Tromsø, og flyttet til Oslo i 1978, hvor hun fortsatt bor. Hun studerte jus ved Universitetet i Bergen, hvor hun gikk ut i 1986. Hun jobbet på Oslo Politistasjon i to år. I 1993 debuterte hun med kriminal romanen "Blind Gudinne", som handler om den lesbiske politi konstabel Hanne Wilhelmsen. Hennes to romaner Løvens Gap(1997) og Uten Ekko(2000) har hun skrivd sammen med Berit-Reiss-Andersen.
Hun er en av Norges mest suksessfulle kriminal roman forfatter.

Boken(1222) er utgitt i 2007, av Piratforlaget AS.

Boken handler om en pensjonert politikvinne som heter Hanne Wilhelmsen. Hun er på toget på vei til Bergen da toget klarer å kræsje ved finsenut-tunellen. Det er kun togføreren som er bekreftet død.

En hustavle

Det er en lykke i livet

som ikke kan vendes til lede

Det at du gleder en annen,

det er den eneste glede

Det er en sorg i verden

som ingen tårer kan lette

Det at det var forsent

da du skjønte dette

Ingen kan resten av tiden

stå ved en grav og klage

Døgnet har mange timer

Året har mange dage.

- Arnulf Øverland

Det diktet jeg har valgt heter ”En hustavle”, det er skrevet av Arnulf Øverland. Diktet ble utgitt i 1929.

Diktet er bygd opp av tre strofer, i hver strofe er det fire vers. Diktet har enderim i a-b-c-b mønsteret, vers to og fire rimer på hverandre, og vers en og tre rimer ikke. Der har han altså brukt fullrim. Arnulf har også et lite innslag av bokstavrim, som ”lykke i livet”. Diktet er veldig kortfattet, og ikke så veldig vanskelig og tolke. Diktet er et ikke-strofisk dikt, det er ikke mye gjentagelser eller lite variasjoner. Kontrast er sorg og glede;

Arnulf Øverland har brukt motsetninger i diktet, først fortelles det litt om den fantastiske gleden, og etterpå om den forferdelige sorgen. Diktet slutter med at du kan du ikke sørge over at du ikke har hjulpet og gledet andre, men da er det på tide å gjøre noe med det

.
Slik jeg oppfatter diktet er det at dikteren prøver å fortelle at det nytter ikke være egoistisk og bare tenke på seg selv. Du skal være der for andre å glede og hjelpe dem. De som lever livet uten å tenke på andre men bare seg selv vil anger på det når de skjønner at det er for sent å gjøre noe med det. I den siste strofen sier at du ikke skal stå ved en grav og klage, da tror jeg dikteren mener å fortelle oss at vi kan ikke skal sørge over at det er for sent å hjelpe, men døgnet har mange timer og året har mange dage, sånn at du kan gjøre opp for at du har vært egoistisk og prøve på nytt med andre mennesker.

Jeg tror at Arnulf Øverland har kalt diktet en hustavle fordi dette var vanlig at folk hadde en hengende på veggen hjemme før i tiden, det kunne vært skrevet dikt eller f.eks bibeltekster på den. Dette var en tavle folk kom å søte råd hos. Med dette vil nok forfatteren forsterke meningen med diktet sitt ved å kalle det en hustavle.

Kristines Norskblogg

møøø sa kua